16.01.24
Jeg tenker at det var den dagen noen av våre forfedre slo ned historiens første gjerdestolpe, for å markere en grense, at det begynte. Alle de helvetes konfliktene. Og det tar aldri slutt, i alle fall ikke så lenge det er bra tilgang på gjerdestolper. Jada, jeg vet at det finnes andre kimer til konflikt, religion og kjærlighet blant annet. Men veldig ofte er det snakk om grenser i de tilfellene også.. grenseløs kjærlighet til feil person eller grensesettende religionsutøvelse.
Når grenser endres, er det ofte som en konsekvens av en konflikt, eller det kan være utgangspunktet for en konflikt. I vårt lille hjørne i Verden, er det flytting/fjerning av kommunegrenser som er utløsende for konflikt i hus og hjem. Engasjementet er stort på begge sider, for begge har helt rett. Det florerer med påstander, plakater og slagord på begge sider og i alle medier. Som seg hør og bør, minner det hele om et «rally» i det Amerikanske presidentvalget.
Hva har så dette med Vinstokker å gjøre? Kanskje ingenting, og kanskje alt.
For Vinbonden er det betryggende å vite at Vinmarkene har opplevd og overlevd mange konflikter oppgjennom historien. Enkelte Vinmarker har sågar endt opp på motsatt side av grensen etter en krig. Tidligere erobringskåte herskere var nemlig opptatt av å ha mest mulig gode Vinmarker på sin side av grensen når de skulle trekkes opp på ny. Slik er det ikke lenger. I kommunekonflikten virker det som kloakkrenseanlegg og kremeringstilbud er det viktigste.
Vin ble også brukt hyppig under konflikter. Legionærene i Romerriket fikk alltid litt Vin før de skulle i strid. Dersom de vant et slag ble det feiret med mer Vin, og dersom de tapte et slag fikk de trøste seg med..ja, nettopp..litt Vin. Nå er ikke vi en del av Romerriket, og det er heller sjelden vi har besøk av stridende legionærer. Men vi har besøk av mange Kristiansandere og mange Søgnefolk. Vi setter utrolig pris på alle sammen. For alle som har sterke meninger for eller i mot Storkommunen, ønsker vi å være et sted for forsoning, uansett utfall. Jeg skulle ønske at jeg kunne skrive at det er forsoning i å bryte brød og dele litt Vin, men det er sikkert ikke innafor grensene i Alkoholreklameloven, så derfor skriver jeg ikke det! Kan fort bli konflikt av denslags…
Får være grenser.
Godt Nytt Vinår
16.01.23
Atter et Nytt Vin År.
Det er nokså nøyaktig ni måneder siden forrige bekjennelse, noe som vitner om travle dager på Vingården, eller en særdeles lat Vinbonde. Det første er nok nærmest sannheten. Det er dog ingen unnskyldning for total mangel på bekjennelser i et tidsrom tilsvarende et svangerskap.
Men nå kommer en liten rapport fra meg og Vinstokkene.
Etter en litt traust start på 22`med nedstengning og nye Covid-restriksjoner, slapp det virkelig løs etter Påske. Gjennom Vår og Sommer kom det en jevn strøm av gjester som ble kjent med Sygna Vin og matretter basert på gode lokale råvarer. Mange av de har også stiftet bekjentskap med andre typer Norsk Vin, Øl og til og med sterkere saker. Jeg ser forøvrig mange butikker som averterer mange varer på 50% nå i Januar…de fleste av våre varer er på 4,5% og helt opp til 51% hele året.
Over 2000 gjester har vært innom her og fått en liten smaksreise innen Norsk Mat og Drikke. Tusen takk til alle dere, og velkommen tilbake.
Målet vårt er å kunne være et helårstilbud både for alle i Kristiansand og det lokale Næringslivet, og også tilreisende hyttegjester og turister. Vi håper vi i 2023 vil knytte til oss enda flere lokale produsenter av kortreiste råvarerer både i glass og på tallerken.
29.04.22
Kom Mai du skjønne milde
April er i ferd med å renne ut av timeglasset og Mai står klar for å ta over stafettpinnen. I et “normalår”, dersom noe slikt fremdeles finnes, er det en milepæl mange har sett frem til. Ikke minst alle som dyrker noe. Mai skal komme med de første periodene med en stabil økende temperatur slik at ting kan for alvor begynne å spire. Dog med en overhengende fare for en og annen frostnatt. I år venter derimot Vinbonden med skrekkblandet fryd på Mai. Siste halvdel av April har gitt oss alt det vi noen gang kan ønske oss av Mai, høye dagtemperaturer og netter som har holdt seg på riktig side av nullpunktet. Nå skal vel Mai utligne litt slik at snittemperaturen i år ikke går for mye opp.
Dette bryr selvfølgelig ikke Vinstokkene seg noe om. De har registrert den vedvarende høye temperaturen og derav satt i gang med knoppesprett. Dersom vi kommer oss gjennom de neste to ukene uten nattefrost, ligger de veldig godt an i løypa i år. Om ikke, kan det fort bli en miner set-back. Jeg stoler fullt og helt på deres vurderingsevne. Vi har et forhold basert på tillit. Slike forhold fungerer bra så fremt det ikke er mennesker involvert. I hvert fall ikke flere enn et menneske.
I går deltok vi på et arrangement på Bølgen Bærekraftsenter. Tittelen var; En Økologisk Reise. For oss som ikke er sertifisert som økologisk produsent, var det veldig hyggelig å bli invitert for å presentere Sygna Vinen Vår. Det er faktisk første gang jeg serverer Sygna Vin noe annet sted enn her på Skudeneset Gaard. For en Vin som er veldig hjemmekjær ville jeg gjerne si den oppførte seg eksemplarisk, men det får jeg ikke lov til av Helsedirektoratet, så da må vi si at bare oppførte seg selv om vi måtte kjøre bil i tyve minutter for å komme frem til glassene. Vi var litt usikre på om den ville miste litt bouquet når vi krysset Stokkeland Bro. Det gjorde den ikke. Tvert i mot struttet den av glede og bød på seg selv uten hemninger, slik vi i Søgne også gjør når vi kommer inn til storbyen i ny og ne. I tillegg til mye god mat og drikke, ga kvelden oss også en unik mulighet til å møte mennesker som tror på det de holder på med og legger ned en imponerende innsats for at andre skal få nyte godt av dette. En hyggelig og lærerik kveld.
Dette året har Vinbonden fått en ny tittel å smykke seg med, nemlig Morfar. En nydelig liten jente har trått inn i livet vårt, og allerede etter seks uker kan jeg se at dette er et godt Vinbonde-emne. Planen nå er å lansere en Orange-Vin som skal hete Sofia, med årgang 22`.
Morfar Vinbonden
04.01.22
Med ønsker om et sprudlende godt nytt år.
Vinhøsten 21`lover godt, både hva angår kvalitet og volum. Over fem hundre liter står klar på tankene ute i Vineriet. Nå skal temperaturen senkes et par døgn, før flasking og andregangsgjæring skal i gang. Så er det bare å vente på oppstandelsen av noen millioner av små bobbler i Sygna Vinen vår. Første test av resultatet tar vi rundt Påske. I år kommer vi også til å presentere et begrenset antall med hvit Solaris Vin. Denne håper vi å kunne presentere i Februar…da forutsatt at våre politiske ledere har sluttet å bekymre seg så mye. Jeg synes det er litt rart at de kan gå rundt å være bekymret mer eller mindre hele tiden, det være seg Statsråder, Ordførere eller Helsedirektører. Å være bekymret er vel bare en forstyrrende mental tilstand. Ikke så ofte jeg siterer bibelen,(ja, kanskje ikke så sjeldent heller..), men der står det noe sånt som; “Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? “ Kanskje noe å tenke over i disse bekymringstider. Men for all del, de er nok mye bedre skikket til styre Stat og Kommune enn det vi andre bivånere er, men jeg skulle ønske vi hadde ledere med store visjoner heller enn bekymringer. Litt mer “I have a dream” kontra “I have another concern..” Forøvrig virker de fleste av dem friske,raske og fullvaksinerte. Og de betaler jo ikke strømregningen i pendlerboligen selv. Ikke mister de hele inntektsgrunnlaget sitt i ny og ne heller. Kanskje noen av de som er mest bekymret burde satse på en karriere som Vinbonde i Norge. Da er det uendelig mye å bekymre seg for. Vind, regn, frost, tørke, flom, skjenkestopp, avgiftshopp osv. Også må vi ikke glemme Alkoholloven. Den er virkelig et Eldorado for mennesker som samler på bekymringer. Forleden fikk vi et rundskriv som presiserer at emojis som illustrerer feks et vinglass er ulovlig for oss å bruke da det regnes som salgsfremmende. Straffes med bøter, prikker og fengsel. Det burde bekymre meg, for antall skålende ølglass jeg har brukt i smsèr opp igjennom kvalifiserer sikkert til livsvarig. Men det er nå engang slik jeg kommuniserer med de fleste av mine tvilsomme kompiser.
Men, vi er ikke det minste bekymret. Vi gleder oss stort og har klokketro på at 22` blir et nytt sprudlende og bekymringsfritt år på Skudeneset Gaard.
13.12.21
En boblende takknemlighet
Uten God Mat og Drikke … I Sosialt Lag.. Duger Vi Faktisk Ikke
Mitt første hele kalenderår som Vinbonde er snart overstått. Siden det er nesten elleve måneder siden forrige bekjennelse, er det fristende å oppsummere det som ekstremt hektisk. Det er bare delvis riktig, og sannsynligvis ikke grunnen til at det er såpass lenge siden siste oppdatering. Den viktigste grunnen er nok at vi er overveldet og målløse av mottakelsen vi har fått av alle våre gjester <3
Selv om størstedelen av Stallen Vinbar`s korte historie har vært preget av nedstengning og restriksjoner, har vi klart nesten alle målsettingene våre. Takket være dere !
Selvfølgelig kan Vinbonden også bli rammet av en akutt følelse av urettferdighet, ispedd en dose uvisshet rundt fremtidige inntekter, kanskje spesielt når man vet at vi mangler en eller annen byråkratisk næringskode for å være berettiget til å søke støtteordninger/komparasjon. Men alt dette går fort over. Det å drive Vingård i Norge byr på så mange ukjente og usikre momenter at en pandemi blir for småtteri å regne. Nå kan vi jo snart ane et mønster i nedstengningene og smitterestriksjonene, og muligens planlegge ut i fra det ;-)
Det første vi skal gjøre etter Jul er å ta en etterlengtet sommerferie. Deretter skal vi legge en plan for 2022. Vi håper på å komme i gang med “drop inn” kvelder allerede i Februar/Mars. Vi er klar for et nytt år med mange hyggelige kvelder sammen med dere.
Tusen Takk til alle som har besøkt oss og smakt Sygna Vinen vår. Uten dere ville ikke dette vært mulig.
God Jul og et Godt Nytt Vin År
20.01.21
Vin-Vinter og Vingling
“ikke øl i en sådan stund, gi meg Champagne”
Vi er midtveis i en veldig spesiell Vinter. Sola har for lengst snudd, og blikket og tankene til en optimistisk Vinbonde søker seg mot Våren og det nye livet som skal springe ut i rekkene av Vinstokker. Vil den rekordvarme Høsten og Vinteren (så langt), følges opp av en varm og solfylt Vår? Eller vil Mars gi oss snø og kuldegrader som vil ligge som et kaldt og vått teppe over gresset til langt over Påske..? Dette er elementære tanker for alle som dyrker noe. For oss som dyrker druer her oppe i Nord er det egentlig et være eller ikke være. Vi er avhengig av litt godvilje fra Værgudene..,.og fra Kona.
Denne sesongen er vi også prisgitt at det igjen blir utøvd sosialt samvær i Norge. Det er jo det som er Kaffi (her ville jeg skrive et annet produkt, men det kunne jeg ikke iht Norsk Lov) sin hjemmebane. Det er i sosialt samvær den kommer til sin rett. Det er der smaken folder seg ut i all sin pakt. Det er da den virker som en katalysator på glede og trivsel. Enten som ledsager til et godt måltid, som midtpunkt under en famlende date eller som felles varmekilde en kald Vinterkveld.
Akkurat som med været, er det ikke mye en Vinbonde kan gjøre med smittevernstiltak som eventuelt begrenser mulighetene for å selge det ferdige produktet vårt. Men vi kan gjøre litt, akkurat som alle andre. Vi kan følge påbud og anbefalinger så best vi kan. Også kan vi vokte vår egen kropp og vårt hjem som vi vokter Vinen vår; ikke utsette den for unødvendig påvirkning av urent ytre.
Sen Vårfrost kan være katastrofalt for druehøsten, noe mange på Østlandet fikk smertelig erfare i fjor. Det er selvfølgelig botemiddler slik som overrisling med vann, eller tildekking av skuddene. Eller tilføre varme ved hjelp av mange små bål, noe vi stadig ser i reportasjer fra Sør Europa. Fryser skuddene blir man satt tilbake to-tre uker, i en sesong som i utgangspunktet er litt for kort. Men som regel kan det fort gå godt. Det tenker jeg om det fraværende sosiale samværet nå i starten av det nye året, det løser seg nok. Og om det skulle ta litt lengre tid, så er det heldigvis lang holdbarhet på Vin. I noen tilfeller lengre enn på Vinbonden, og i alle fall lengre enn en våt og solfattig Vinter.
Før vi får svar på hvordan Våren blir, skal Sygna 20`settes til andregangs gjæring, og noen millioner av små bobler skal produseres i Vineriet. Der skal de ligge å godgjøre seg i flere måneder. Hvilken rolle de får etter det vil tiden vise. De trives best i godt lag, gjerne akkompagnert av smil og latter. Akkurat som meg.
Slik fortoner livet seg en sur Januardag på Skudeneset Gaard. Litt usikker, veldig optimistisk og en smule lei..
Musserende Vin går som kjent til alle anledninger, så derfor; “ikke øl i en sådan stund - gi meg Sygna”
23.08.20
Kortstokk og Vinstokk
Kortene er forlengst delt ut, og innsatsen plassert. Nå er det bare å vente på River kortet, og syne..
Det er September som er River og siste kort på bordet i årets druesesong. Det er fint lite Vinbonden kan gjøre nå for å påvirke årets høst. Bortsett fra å vokte druene da. Fjerne sideskuddene som stjeler sukker, henge fuglenett slik at ikke Trosten tar årets avling. Kanskje vende jorda mellom radene slik at ikke morgenduggen stjeler solvarmen. Eller toppe radene slik at ikke vestavinden velter alt sammen. Og for de som er plaget med rådyr, prøve å holde dem unna. Men alt dette handler mest om å bevare og verne om avlingen. Tidlig utspring, blomstring og fruktsetting er kort som for lengst er åpnet og ligger på bordet. Og vi er som alltid gått “all inn”…
Som Vinbonde i Norge starter man alltid med en middels hånd. I år var det Hjerter Knekt og Spar fem. Hjerter Knekt fordi en mild vinter gir håp om en enda mildere sommer, og Spar fem fordi lite nedbør i April/Mai gir grobunn for en frykt om våt sommer. Sånn er Vinbønder skrudd sammen, i alle fall de på Stokkeland. En blanding av frykt, håp og tro. Blandet med en enorm kjærlighet til Vinstokkene. Man kan sikkert kalle det lidenskap.
Mai kom på bordet som en Hjerter åtte. Som forventet.
Juni med eventyrlig varme ga oss en Kløver fem. Par i fem. Optimismen rådet.
Så kom Styrtregn i blomstringen og en iskald Juli. Hjerter tre… Frykt for å tape.
August ligger der, Hjerter Dame, Vinbonden går “all inn”
Dersom September viser seg fra sin beste side, kan den være Hjerter Esset vi drømmer om, og vi har Flush i Hjerter, som er en god mulighet for å få igjen for strevet vi har lagt ned. Selv en middels September, og en lavere Hjerter, vil gi oss gode muligheter i år. En elendig høst vil kanskje vise en Ruter Fem, Tress…vi kan leve med det også.
Vi spiller jo uansett bare med fyrstikker…
04.05.20
Når våren er kommet…og vel så det
Den kom tidlig i år, og den kom fort, og med en varme vi ofte forbinder med midtsommers.
Men den kom ikke alene. I år tok den sørlige varme brisen også med seg et virus som bokstavelig talt satt store deler av Norge, og resten av Verden, på pause. Fremdeles er store deler av landet vårt satt på vent.
Men ikke naturen. Og ikke Drueåkeren. Vinstokkene bryr seg katten om restriksjoner og nasjonale retningslinjer. De har jo allerede innordnet seg slik at smittefaren holder seg på et minimum. To og en halv meter avstand har de til planter de ikke er i familie med, og en meter mellom de som hører til under samme tak/sort.
Dessuten reiser de aldri utenlands, og de farter heller ikke på hytteturer i hytt og gevær for å menge seg med andre hybridsorter. Restaurant-besøk får de eventuelt kun oppleve i flytende form, og da er ringen uansett sluttet for deres del.
Medesiner bruker de ikke, kun naturelle saker som styrker immunforsvaret, slikt som tang og litt kumøkk.
De druene som vokste opp i fjor, og som nå har tatt bolig i flasker har til og med brukt Korona-tiden svært fornuftig. De har ligget og kost seg på andregangs-gjæring helt uforstyrret hele våren, og er straks klar for å vise seg frem for nyskjerrige ganer. De bobbler praktisk talt av forventning.
For Vinbonden og Kjæresten har dette vært en liten mulighet til å få unnagjort noen prosjekter som vi kanskje har vært litt på etterskudd med. Men nå kjenner vi at savnet etter gjester i Vinbaren er stort. Vi kommer derfor til å åpne opp for mindre grupper nå i slutten av Mai.
Håper vi sees <3
28.02.20
Mens vi venter på våren…
Den mørke årstiden har en egen evne til å begrense mulighetene for å utfolde seg som Vinbonde.
Vinen ligger på andregangsgjæring og venter på April, mens Vinstokkene ligger i vinterdvale, gjerne under et tynt lag med våt snø, eller lett svaiende til rytmen av en hissig vestavind. Både Vinen og plantene gjør dette uten noe form for protester eller betenkeligheter. De vet liksom at dette må til for at de skal være i stand til å levere når sommeren en gang kommer. Egenskaper jeg misunner dem. Tenk så deilig å lagt seg til rette i tre måneder og vite at når du våkner er det i en mye bedre utgave enn før du la deg. Sprudlende og frisk, klar for å møte verden. Ferdig modnet og klar for å bære nye frukter som aldri før.
Slik er det ikke alltid for Vinbonden. Utplantingen av nye stokker i Mai er under konstant planlegging, forberedelser av kjøkken til Vinbaren er også noe som preger tankene midtvinters. Men det er selvfølgelig også tid til litt enkel filosofering innimellom. Og da er det ikke de store spørsmålene i livet jeg bruker tid på, de får andre ta seg av. Enkle dagligdagse utfordringer derimot, de kan være kompliserte. For de av oss som produserer alkoholholdige produkter kan slike enkle ting noen ganger fremstå som uforståelige. Vi blir stadig minnet på forbudet mot reklame for alkoholholdige produkter. Et forbud vi sverget å være lojale mot, da det er en forutsetning for å inneha bevillingene våre. Brudd på forbudet kan medføre uante negative konsekvenser for bevillingshaver. Det skjønner vi, men det gjør det ikke mer forståelig. Vi produserer og selger en lovlig vare men vi må ikke si det til noen. Unntaket er jo selvfølgelig redaksjonell omtale, side opp og side ned hver uke i Norske aviser kan vi lese om god drikke. Løp og kjøp står det. Vinmonopolet sender ut sitt magasin der de presenterer god drikke fra hele verden. Jeg leser alt dette, det er nesten det eneste jeg leser i tabloid-avisene, og jeg abonnerer på Vinbladet. Det som er litt vanskelig å forstå er hvorfor vi ikke kan annonsere at vi har Norsk Musserende Vin dersom noen ønsker å smake, gjerne med et bilde av flasken med etiketter vi er stolt av. Jeg har ikke lyst til å lure noen til å kjøpe vinen vår, det virker bare litt urimelig at vi ikke kan fortelle Norge hva vi tilbyr. Jeg har også vanskelig for å se det i et ruspolitisk perspektiv så lenge det er fritt frem for “billig god vin” omtale i landets største aviser.
Slik fortoner det seg i hodet til en Vinbonde-hobby-filosof og i skrivende stund ser jeg at Visjon Norge tilbyr Guds beskyttelse mot Koronaviruset for den nette sum av 2000 kr, og det de holder på med har tydeligvis myndighetenes velsignelse. Så da lurer jeg på om det er innafor å annonsere Sygna-Vinen som vaksine mot Korona…
23.12.19
Julen står for døren, og vårt første år som Vingård nærmer seg slutten. Tid for å oppsummere.
Det hyggeligste i 2019, for Vinbonden vel å merke, er uten tvil alle dere som har besøkt oss og smakt Vinen vår i høst. Flere hundre fine folk har deltatt på Vingårdsvandring, Vinkveld i Stallen, Julebord eller kommet innom på en av våre åpningskvelder i Stallen. Tilbakemeldingene dere har gitt oss er drivkraften vår inn i 2020. Tusen takk.
Åpningen av Stallen Vinbar har også vært en “høydare” i året som gikk. At Søgne fikk en egen Vinbar før Kristiansand er litt gøy. Alle byer med respekt for seg selv bør ha det. Nå hører det med til historien at fra og med første Januar, så får Kristiansand også sin egen Vinbar ;-)
Sola har snudd, og vi kan begynne nedtelling mot Våren. Seks hundre nye Vinstokker er bestilt, og skal i jorda rundt 1. Mai. Pr dags dato er vi en av fire kommersielle Vingårder i Norge. Målsettingen for 2020 er å produsere Norge`s beste musserende Vin, Sygna. Samtidig ønsker vi å være den mest spennende Vinbaren på Sørlandet. Vi vil tilby det beste av Norsk, Svensk og Dansk Vin, samt lokalt øl og eget-produsert Mjød.
Nytt kjøkken i tilknytting til Stallen er vinterens prosjekt. Når våren kommer håper vi å være i stand til å tilby enkle retter fra eget kjøkken til våre gjester.
Håper vi sees :-)
GOD JUL OG GODT NYTT VINÅR
Vinbonden <3
18.10.19
Da var sesongen over for i år. Tidlig frost satt et punktum for videre aktivitet i drueåkeren.
Druene står på tank og gjærer mens Vestavinden blåser de siste bladene av Vinstokkene.
En høyst variabel sesong ga sukker og syreverdier som er lite egnet for god stillvin. For musserende er de derimot gode. Solaris leverer optimalt, mens Rondo gjerne kunne fått en uke til i Oktobersol. Mengden tilsier at 19´årgangen av Sygna blir like eksklusiv som 18`.
Nå reiser jeg til Manchester for å heie på Ole Gunnar Solskjær, som har minst like store utfordringer som en Vinbonde i Norge.
God Helg
04.10.19
“Å høste eller ikke høste: Det er spørsmålet”. I skrivende stund hamrer regnet på vinduene mens temperaturen kan benevnes med kun et siffer. Høstfarger dominerer i skogen og hagen, langs veien er brøytestikker kommet opp. Alt tilsier at det er på høy tid å få druene inn i varmen i Vineriet. Men når jeg tar dette opp med Vinstokkene, svarer de; vent litt til... gi oss noen flere soldager, vær tålmodig.
Så jeg teller nedbørstimer på langtidsvarselet, og setter de opp mot meldte solskinnstimer, og prøver å løse regnestykket. Selv om jeg ikke kan formelen. Når det gjelder rett tidspunkt for høsting av druer, er det så menge ukjente faktorer at for en litt (matematisk) enkel Vinbonde, koker det ned til synsing. Men synsing er ikke alltid det værste såfremt det gjøres med en dose erfaring. Når det i tillegg finnes instrumenter for å måle sukker, syre og ph i druene, er det muligens den beste metoden for å bestemme innhøstingen på.
Optimalt sett, burde druene henge en uke til i Oktober-sol med temperaturer opp mot femten grader. Det ser ikke ut som et realistisk alternativ, så da blir det muligens to dager med temperaturer rundt ti grader. Førstkommende søndag blir det muligens innhøsting av Solaris, den grønne druen vår. Dersom meldingene for neste uke sier regn og atter regn, så tar vi Rondo også. Da gjenstår bare Cabarnet Cortis. Den skal henge to uker til, uansett vær.
19.09.19-Vinbonden.
Min aller første bekjennelse som nybakt Vinbonde, litt skummelt men samtidig utrolig deilig. Syv år har vi brukt på å komme hit, og nå er vi i startgropa. Om ca en uke begynner vi innhøstingen av Solaris-druen. At det blir en musserende Sygna Vin av de er helt sikkert. Året 19`har vært midt på treet pluss her på Stokkeland i Søgne, treg start på sesongen, veldig varierende vær under blomstringen, men en fin høst.(så langt)
I Juni fikk vi skjenkebevilling her på gården og 10. August hadde vi offisiell åpning. Til og med en lukket åpning. Nå tar vi steget og åpner dørene for alle som er nyskjerrig på vår Vin og har lyst til å smake den. Vi har i tillegg et godt utvalg av Vin fra våre Danske naboer, samt øl fra Qvart bryggeri på Lund.
Vi vil også kjøre en del Vin-kurs på Skandinaviske Viner samt tradisjonelle fra Europa.
Gleder oss til mange spennende kvelder sammen med dere utover høsten.
Vinbonden